Skolen og humaniora: noen begrunnelser for gjenopprettelse av et ødelagt forhold


Denne artikkelen handler om forholdet mellom skolen og humaniora. Artikkelen er skrevet av Kjell Lars Berge og ble utgitt i Nytt Norsk Tidsskrift 1. februar 2016.  Gjennom dette blogginnlegget skal jeg forsøke å redegjøre for innholdet i artikkelen, viktige synspunkter og funn, samt forklare hvorfor artikkelen er relevant for emnet NORD2600. 
I artikkelen tar Berge for seg paradokset mellom humanioras krise og skolens vektlegging av klassisk humanistisk kompetanse som skrive- og leseferdigheter. Artikkelen starter med et historisk tilbakeblikk for å beskrive påstandene om humanioras krise, og fortsetter videre med å beskrive dette som selvforskyldt av de humanistiske fakultetene. Berge hevder at denne krisen på en måte skyldes de humanistiske fakultetenes syn på skolen. De humanistiske miljøene har ikke vært i stand til å bruke skolen som et redskap og arena for dannelse (Berge, 2016). 

Berge sitt teoretiske grunnlag for denne påstanden hviler på Kim Helsvig sin ni-binds samling av universitetshistorien. Kim Helsvig er en historiker som har skrevet universitetshistorien til Universitetet i Oslo fra stiftelsen i 1811 og frem til 2011 (Berge, 2016). I sjette bind av denne historien prøver Helsvig å forklare paradokset om ulike rektorer, som i løpet av årene, kjempet for å styrke universitetet i Oslo som lærerutdanningsinstitusjon. Samtidig motarbeidet de samme personene, fagmiljøet som gjennom tidene hadde utdannet fagfolk til skolen (Berge, 2016).

Dette paradokset forklares ut fra to perspektiver. Det første handler om radikal sosialpedagogikk, hvor man la mer og mer vekt på at lærere i den norske skolen på 1970-tallet skulle være pedagoger i stedet for humanister og naturvitere (Berge, 2016). Den andre forklaringen tar for seg av profesjonalisering av lærerutdanningen. Lærerutdanningen ble nedprioritert av forskning, og denne manglende forskningsprioriteringen førte til et skille mellom pedagoger som skulle jobbe i skolen, og vitenskapelige tilsatte som ikke hadde interesse for skolen (Berge, 2016). Avprofesjonaliseringen førte til at lærerens status ble betraktelig svekket og at det faglige nivået til lærere i skolen, sank betydelig.

Videre i artikkelen prøver Berge å vise til ulike begrunnelser for en nødvendig gjenopprettelse av et ødelagt forhold mellom den norske skole og humaniora som fag. Han begrunner dette, blant annet, ved å vise til en humanistisk fagutvikling utenfor de humanistiske fakultetene og Kunnskapsløfte som en literacy-reform.

For øvrig peker Berge på interesseorganisasjonen “Landslaget for norskundervisning” (LNU). Dette er en organisasjon som har vekket interesse blant mange lærere i skolen.  Berge beskriver interesseorganisasjonen som et alternativt humanistisk fagmiljø som har klart å drive en selvstendig fagutvikling, uavhengig av universitetenes faginstitutter (Berge, 2016).  Ved dannelsen av denne organisasjonen fikk den fort flere tusen medlemmer fra lærere i skolesystemet, noe som tydet på at et slikt fagmiljø var etterlengtet blant lærere i skolen.  Organisasjonen ble fort et viktig holdepunkt for nytenkning innenfor norskfaget, i tillegg ble den faglig forankret på et nasjonalt og internasjonalt nivå (Berge, 2016). Berge hevder at fagutviklingen som skjedde utenfor de humanistiske miljøene, på mange måter har bidratt til at de humanistiske fagmiljøene var bedre rustet til å møte utdanning- og kunnskapspolitikken som tok for seg den nye læreplanen som kom i 2006 (Berge, 2016).

Grunnleggende ferdigheter er å kunne skrive, lese, snakke og regne. Disse ferdighetene skulle etter 2006 integreres i de ulike fagplanene, og skulle være like viktige i alle fag. Tanken om grunnleggende ferdigheter tok utgangspunkt i kjernekompetanser som ble dannet av OECD, og som handler om at et menneske må mestre ulike kompetanser for å ta del i det moderne samfunnet (Berge, 2016).

I denne sammenhengen ble begrepet literacy relevant, et begrep som omhandler skrift- og tekstforståelse.  Mennesker i det moderne samfunnet er avhengig av å kunne bruke, forstå og tolke tekst og skrift for å kunne ta en del i det.  Literacy-begrepet legger vekt på dette, og skolereformen som kom i 2006 blir av noen også kalt for en såkalt literacy-reform fordi den legger vekt på lesing, skriving og samtale i skolens fag, samt skolens dannelsesoppdrag (Skaftun, 2014, s. 2). Denne literacy-reformen kan sees i sammenheng med humaniora som fagretning fordi den er preget av humanistiske fag og en humanistisk dannelsestradisjon.

Gjennom hele artikkelen prøver Berge å informere leseren om behovet for humaniora, og at dette behovet kan sees på som ekstra nødvendig etter Kunnskapsløftets forankring i grunnleggende ferdigheter. Berge prøver å vise til at de humanistiske fakultetene er nødt til å se sammenhengen mellom humaniora og skolen. Humanistene bør utnytte potensialet i skolen. Humaniora handler om å forstå, forklare, beskrive og utvikle språket, og dette er viktig for å forme og videreutvikle den kulturen vi fødes inn i. For å kunne ta del i en videreutvikling av denne kulturen, bør man etablere og opparbeide seg en literacy-kompetanse. Skolen og humaniora har et felles, viktig oppdrag som er å danne den fremtidige medborger (Berge, 2016).

Jeg vurderer også at denne artikkelen er relevant for NORD2600, ved at den viser den tette sammenhengen mellom humaniora som fagdisiplin og “Kunnskapsløfte”. Norskfaget er en del av humaniora og handler om fortolking og forståelse av tekst, noe som også er essensielt i skolen og i LK06. De humanistiske fagene på universitetet har store fellestrekk med norskfaget i skolen, for eksempel studier av språkhistorie, nye og gamle språk ol (Fjørtoft, 2014, s. 17). Gjennom å undervise i norskfaget lærer vi elevene flere ulike måter å forstå verden på, gjennom å fortolke både skriftlig- og muntlig tekst. Fortolkning er et viktig element både i norskfaget i skolen og innenfor humaniora. Vi som fremtidige norsklektorer skal undervise i et humanistisk fag, og derfor er det viktig at vi utnytter muligheten til å bruke skolen som et redskap for dannelse slik at skolen oppfyller sitt samfunnsmandat om å utdanne selvstendige samfunnsborgere.

Denne artikkelen er relevant for emnet Norsk som literacy på flere måter.  Skaftun skriver i sin artikkel at de grunnleggende ferdighetene er blitt viktig på tvers av alle fagene og at språket blir et redskap i de ulike fagene. Å kunne lese er grunnleggende for at vi skal kunne ta en del i et skriftkulturelt fellesskap, og gjennom lesing kan vi komme inn i teksten. Literacy handler i stor grad om å komme inn i skriften, teksten og inn i en tekstkultur (Skaftun, 2014, s. 2). Gjennom skolegang skal elever lære seg å ta en del i et faglig fellesskap og gjennom skolegang skal man tilegne seg ny kunnskap og logisk tekning, noe som er essensielt for menneskelig dømmekraft (Skaftun, 2014, s.5). For at elevene skal være i stand til dette må de ha et språk. Humaniora er en viktig del av vår dannelse, og i vårt moderne samfunn møter vi på språk og tekst hvor enn vi snur oss. Språket er en grunnleggende ferdighet for å være i stand til å manøvrere seg i vårt samfunn.

 Charlotte R. Sand


Litteraturliste

Berge, K. L. (2016). Skolen og humaniora: noen begrunnelser for gjenopprettelse av et ødelagt forhold. Nytt norsk tidskrift, 01-02/ 2016 (Volum 33), s. 166-173. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-15

 

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget

 

Skaftun, A. (2014). Leseopplæring og fagenes literacy. I Nordic Journal of Literacy Research, vol. 1, s. 1-15. Hentet fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr

 



5 kommentarer:

  1. Dette var et strålende blogginnlegg! Veldig fint at du starter innlegget med å fortelle hva du skal gjøre. Du forteller deretter hva artikkelen handler om, men jeg skulle likt og sett at du fortalte mer konkret hva den ønsker å søke svar på.

    Spesielt fine refleksjoner rundt hvorfor denne artikkelen er relevant for emnet Norsk som literacy-fag. Du refererer til relevant faglitteratur. Bra!

    Alt i alt en god tekst.

    Karoline :-)

    SvarSlett
  2. Charlotte! Jeg sitter og leser blogginnlegget ditt, og blir etterlatt med alle tankene om hvordan jeg kunne gjort min egen tekst bedre. Dette gjelder spesielt hvor eksplisitt du forklarer de ulike punktene for oppgaven. Det var en pedagogisk løsning jeg likte godt, og som gjorde det lettere for meg å følge oppgaven din :)

    Jeg syns innlegget ditt er godt oppbygd med logisk struktur, og du bruker kildene dine produktivt. I tillegg bruker du mye plass på selve anvendelsen av artikkelen til faget. Smart valg. På den måten får innlegget din både en personlig karakter og får det til å virke litt mer "blogg", samtidig som at du fremdeles holder deg faglig og saklig.

    I likhet med Karoline ønsker jeg også å se konkret hvilken problemstilling/ hvilket forskningsspørsmål Berge setter opp Iom han setter opp noen), men ellers var innlegget ditt interessant :)

    Annika

    SvarSlett
  3. Hei, Charlotte!
    Du presenterer en artikkel jeg synes tar for seg et spennende tema. Måten det er gjort på er veldig god, og jeg synes du har et godt språk og en god oppbygging av teksten. Den flyter fint, og jeg synes du skriver på en måte som verken blir for personlig eller for akademisk. Det er fint i et blogginnlegg. Jeg liker godt hvordan du har brukt mye plass til å knytte artikkelens innhold opp mot literacy-faget, og at du presiserer tydelig hvorfor LK06 blir kalt en «literacy-reform».

    Du gjør tidlig rede for hvilke teoretiske grunnlag artikkelen hviler på, og har også knyttet den opp til litteratur fra pensum. Bra! Jeg har ikke tilgang på Berges artikkel nå, men blir litt nysgjerrig på hvordan den er bygd opp. Har han gjort noen egen forskning på feltet, eller er argumentene hans kun basert på tidligere forskning og teorier (som du skriver i innlegget ditt)? Om jeg skal pirke på noe, blir det i så fall at jeg gjerne kunne blitt enda mer kjent med hva denne forskningen sier. Litteraturlisten din er også litt rotete, men det fikser du lett på. Godt jobbet :)

    SvarSlett
  4. Hei, Charlotte!
    Dette blogginnlegget likte jeg godt. Du starter med ei ryddig og klar innledning, der du forteller tydelig hva teksten kommer til å ta for seg. Videre har du god struktur gjennom hele teksten. Personlig synes jeg temaet i denne teksten var litt tungt, og greide derfor ikke helt å knytte det opp til mitt eget liv. Likevel vil jeg berømme deg for godt språk og en fin tekst.
    Bra jobba! <33

    SvarSlett
  5. Hei Charlotte,
    Du har valgt en annen type vitenskapelig artikkel enn den klassiske «nå-skal-jeg-rapportere-fra-en-studie-jeg-har-gjort»-artikkelen. Det betyr at du kan ikke presse Berges artikkel inn i en redegjørelse av artikkelens problemstilling, forskerens metodiske valg og teoretisk grunnlag. Sett i lys av dette synes jeg du gir en god fremstilling av artikkelen, og kobler den godt til NORD2600. I og med at denne artikkelen er et innlegg i en debatt om humaniora og skolen, skulle jeg ønske at du posisjonerte deg litt tydeligere i forhold til Berges påstander. Er det mulig å tenke seg noen nyanseringer av Berges konklusjoner? (Hvis du trenger inspirasjon, er det en mulighet å sjekke om Berges artikkel har ført til noe debatt i media i etterkant av artikkelen.) Som sagt grunnen til at jeg foreslår dette er at artikkelen ikke passer så godt inn i de retningslinjene som ble satt opp (teori, metode, osv.), men passer desto bedre til utgangspunkt for debatt - noe som er tipp-topp for et blogginnlegg :-) Du har kanskje også litt å gå på når det gjelder å utnytte bloggformatets muligheter mht. formateringer, bilder, osv. Det er noe smårusk i språkføringa, så ta en ekstra korrektursjekk før du leverer neste gang. Og lenka til Skaftun i litteraturlista går ikke til Skaftun, men til en oversikt over noen andre artikler. Lykke til med det videre arbeidet!

    SvarSlett

Norskfag for alle i fremtidens skole

2017 har, i likhet med tidligere år, bydd på diskusjoner rundt norskfagets innhold i skolen. Dette er ikke så rart. For det første er d...